onsdag 10. august 2011

..

Det er my som foregår i hodet mitt om dagen, mye jeg ikke tør, ikke ve og føler jeg ikke kan skrive noen plass, redd for at folk ska finne, lese og spørre...

Jeg har mange bekymringer, mange tanker, gode og vonde, lyse og mørke, snille og totalt jævlige.
Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg bryr meg, for jeg bryr meg ikke om deg, men fortsatt, det er sårt.. Men gah! Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør...? Jeg vil ikke, for du betyr ingenting for meg.

Jeg har det bra hos søstern, og! Jeg ska fløtte te Særp! =D

Jeg trur ikke jeg får ut mer tanker nå, jeg klarer ikke, makter ikke, orker ikke..
Make me dissappear?

torsdag 28. juli 2011

Orkerikkemer..

Kan være jeg ikke blogger på lenge, jeg vet ikke om jeg orker.
Og om jeg blogger blir det om deppe ting for jeg må få ut tanker.
Ikke les om du ikke ve, og ikke les om du ikke gidder bry deg.
Oppgitt,frustrert,lei,orkerikkemer.. hade..

Jegvetikkehvajegskalkalledetteinnlegget

Jeg babler med pusepus, det er kos.
Jeg er sliten, det er for varmt ute.
Skal farge håret i kveld, og klippe i morra.
Bilde kommer.
Tiden går sakte, værsåsnill å tryll deg til september !

...

noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke fantes.
for jeg føler jeg ikke er verdt noe.

jeg vil bare forsvinne.
fra alt.
fra alle.
fra angsten.
fra smerten.
fra redselen for å miste ho som holder meg i livet, som jeg elsker.

Det er tungt, nå, alltid, før, da..




mandag 25. juli 2011

Sorgen vi takler sammen er den værste og beste...

Dagen har vært tung for oss alle tenker jeg, men også god, for vi har fått ut sorgen og tårer og har fått samlet sorgen ikke alene, men vi har stått sammen. Klemmet de som er oss nære, grått på skulderen til en venn, sagt fine ord om de som aldri vil komme tilbake til oss. Trist som det er, de vil ikke.
Det gjør vondt i hjerte mitt, sjelen min verker, det er så fælt å se at folk rundt meg ikke har det bra, jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg får ikke gjort det.
Jeg er glad for at jeg skal sove hos Elin i natt, trur vi begge trenger det. <3

Legger med en link til en sang skrevet å sunget av min venninne Märtha Elise Jensen video

De som er borte
Vil aldri bli glemt
I våre hjerter
Våre minner er gjemt
En dag full av tårer
Men også av minner
Av gode ord og kjærlighet
Vi sammen har stått
Med sorgen i vår sjel

De som er borte
Vil aldri bli glemt
I våre sjeler
Dems ansikt er gjemt
Vennskap gjennom hat
Og vennskap gjennom kjærlighet
Det vil aldri gå tapt
Selvom du aldri kommer hjem

De som er borte
Vil aldri bli glemt
Gode ord av kjærlighet
Vi har skrevet ned
Å lagt blandt blomster og lys
For de som er borte
De vil aldri bli glemt
For vi vil for alltid ha
Minner og ord
Og ansikt og vennskap
Familier og kjærester
I våre hjerter er de gjemt

Et Norge i sorg..

Ja, vi lever idag i et Norge i sorg.
Dyp sorg, mange har mistet en datter eller en sønn, kanskje en mor eller far, og en bror eller søster, men ennå fler har mistet en venn, mange har mistet sin kjæreste.
Mange jeg kjenner har mistet noen, og det er ikke gøy å merke at de som betyr noe for meg ikke har det bra, for de har mistet noen som stod døm nære, og det er ille, for jeg liker ikke at noen som står meg nære gråter, og når jeg hører/ser de gråte blir det ennå værre.
I morgen skal jeg og Elin gå i fakkeltog, vi ska kjøpe rose og legge ved alle andre blomster, vi ska vise omtanke for de døde, de vi kjente og de vi ikke kjente.

Norge må stå sammen nå, gjennom denne tragedien. Og det gjør vi, det merkes godt.
Jeg gleder meg til å gå i fakkeltog i morgen, så kanskje jeg kan få grått litt selv.

Jeg har også andre ting som plager meg, som surrer i hodet mitt og tankene mine.
Jeg har venner jeg er redd for, ikke som var på Utøya, men som har andre problemer, og det er gode venner, som jeg snakker med daglig, jeg vil ikke at de ska ha det vondt, og jeg vil ikke og liker ikke at dømmes problemer plager døm sånn...
Jeg skulle ønske jeg kunne delt meg i 3 nå, en del hos Katrine, en del hos Elin og en del hos pusepus <3

søndag 24. juli 2011

Tanker

Når du får følelsen over deg at dine ord er til hjelp, noen tar nytte av de, da føler du deg plutselig litt mer verdt. Eller, det er sånn jeg føler det.
Jeg roer ned pusepus, bare ved å være megselv, gi fra mine ord til henne og fortelle henne hvor mye ho betyr. Jeg trur egentlig ikke ho vet det selv, at ho betyr nesten alt for meg.
Pusepus har reddet meg flere ganger, men ho vet det ikke selv. Når ho sier hei så roer hele meg seg, eller, som regel sier ho ikke hei men jentami eler pus eller pusepus. Men når det er ho som snakker te meg så roer sjela mi seg, og det er det ikke mange som får te.
Det er rart å tenke på hva som skal skje det nærmeste året.
Ting vil bli så utrolig forrandret.
Men uansett så er jeg glad at pusepus vet jeg er her, at ho alltid kan snakke med meg, og at jeg vet at jeg kan roe ho ned.
For jeg elsker ho, over verdensrommet og under helvette, ho betyr alt, ho er den eneste, for nå og for alltid, og det har ho vært siden dag en, en oktobernatt i 2009 når jeg satt i den slitte røde 2-seteren i leiligheta te meg og... den... jeg var full og ensom og såra, og ho stilte opp, og lyttet og gav av segselv, ho kapret hjertet mitt der og da, som ingen andre har klart.. gud å jeg elsker pusepus, som bare er min pusepus, for nå og for alltid, i evigheten. <3

---*---

Jeg kjenner den kommer krypende
Den sorte dumme angsten
Den er her for at jeg ikke skal få hvile
Ikke skal få drømme fine drømmer
Om henne
Om oss
Om minnene
Om stemmen hennes
Om fremtiden vi skal få sammen
Om hvor bra ho er for meg
Angsten er sort
Den er sort og skummel
Og den kan ta overhånd
Om jeg lar den
Men ikke nå lenger
For jeg er sterk
Jeg skal vinne
For jeg er blitt voksen
Angsten er der ennå
Men den er mer en skygge nå
Den kryper vekk
Og jeg faller i søvn
Til fine drømmer om henne
Om oss
Om minnene
Om stemmen hennes
Om fremtiden vi skal få sammen
Om hvor bra ho er for meg