torsdag 27. november 2008

Hell yeah! :P

Yes da , snakka endelig med mamma anngående flytting istad , og ho sa det er helt greit! på bursdagen min da vel og merke XD som er 75 dager til (yay way man teller ned , vil ut av detta huset her!)

Tenkte egentlig å skrive litt mer om meg selv og om min oppvekst , legge litt mer i noen deler av den menne yay way , here we go

Som sagt ble jeg født hjemme 11 februar 1991 klokken 11:58 trur jeg det var kom lille meg til verden
Mamma var alene hjemme (yes da ALENE liksom) og ringte til sykhuset som ringte til legekontoret i Slemmestad , min nåværende fastlege kom kjørende opp hit å hjalp mamma med resten av fødselen ... Jeg kan faktisk hele historien utenat for den har pappa fortalt meg , masse som skjedde den dagen
Haha , min eldste søster ble 10 år 2 dager føre jeg ble født , og helgen etter fødselen skulle hun egentlig ha feiret bursdagen sin , noe hun ikke fikk ... og derfor fikk hu det største dukkehuset jeg har sett i hele mitt liv xD Det er mad stort liksom ... menmen ... tebake te det jeg sku skrive om

Begge mine søstre er vel den dag i dag veldi glae i meg , selv om de ikke alltid viser det :P
Men hvem søsken er sånn at de alltid er snille møt søsknene sine? ikke jeg og ikke mine i allefall :P

jeg har hele mitt liv bodd i dette store hvite huset her i Slemmestad , jeg har gått på barneskolen her og ungdomsskolen her
Gjennom hele barneskolen , fra og med andre halvåret av første klasse og til og med siste skoledag i syvende klasse ble jeg mobba , dette har faktisk gjort meg mye sterkere og mer selvstendig ... men det har også tatt med seg ulemper ... jeg gråter lett og mye , jeg tåler ikke å høre visse ting , jeg bryter veldig lett ned .... men som person er jeg faktisk veldi sterk ... jeg ignorerer det og tenker heller over det senere .. gir ingen reaksjon der og da
Ungdomsskolen begynte vel bra og jeg ble faktisk ikke mobba ... fikk noen gode og nære venner jeg var med hele tiden ... frem te jeg begynte å få sykt dåli selvbilde og selvtilitt .... selvmordstanker kom inn i hode mitt og di er der til en viss grad den dag i dag ... =/

I slutten av åttende klasse var det vel jeg begynte å få tanker om at jeg var lesbisk ... noen jenter i gamle klassen min fikk meg nervøs og til å smile bare ved at jeg tenkte at jeg fikk se døm ... det var rart i begynnelsen og jeg brukte nesten 4 år på å godta det
Vinteren 2008 godtok jeg det endelig , faktisk ... jeg var forelska i min aller beste venn Ida (ho lever ikke den dag idag men =/)
6 april 2008 ble jeg sammen med den første jenta jeg har vært sammen med ^^ den dag i dag er vi gode venner og ho betyr masse for meg

natt til 23 mars ... påskeaften i år ... døde Ida ... dette tok jeg veldig tungt ... på hjemmesiden min står hele historien om Ida for di som vil lese ... Ho betydde masse for meg , det gjør ho også den dag i dag
den 23 mars tente jeg et lys , et lys til minne om hennes glede og omsorg for meg og min for henne

sommern gikk og det har vært den beste i hele mitt liv ... ^^
15 juni 2008 ble jeg kjent med ho som nå er min aller beste venn , Tonje , jeg hadde besøk av Linn , Cæss , Carina og Caroline ... Cæss sku møte Tonje og sånn ble vi kjent
Dagen etter var det norwegian wood for å se paramore ... det var andre gang man møtte Tonje :P
Nå etter et par måneder er ho blitt hjertet mitt , den vennen som betyr aller mest for meg og ja ... den vennen som alltid er der , som alltid har noe å si , som jeg hører på , stoler på av hele min sjel og kan kalle beste venn og hjertet mitt ... for det er seriøst det ho er

Ekte venner fikk jeg ikke føre våren 2008 , venner som stilte opp, støtta meg og hjalp meg gjennom vonde tider ^^

Den dag idag har jeg verdens beste venner!! Og verdens beste kjæreste!!<3

25 oktober 2008 ble jeg kjent med Monica , etter 18 dager , den 12 november , ble vi sammen ^^
Var godt å faktisk bli ordentlig forelska igjen , faktisk tredje gang i mitt liv jeg har vært ordentlig forelska! <3
Monica Skjerve , du er mitt alt jenta mi!!<3<3
Deg.Meg.Oss.Evigheten

Ja ... hmm har garantert glemt masse ... (nå å) så skriver mer om jeg finner ut av det jeg:P

Peace out

xoxoEileenxoxo

fredag 21. november 2008

Redsel ....

Jeg er redd ... jeg er redd min egen far .... i mine øyne er det ikke det du er lenger ... du ser meg ikke lenger , du ser bare rett gjennom meg , som om jeg er et spøkelse som ikke lenger eksisterer ... og når du først ser meg da er det fordi du er sur , forbanna , og fordi du har tenkt å skade meg .... ikke alltid fysisk , men du bryter meg ned totalt

Her kommer historien om mitt liv:

11 februar 1991 ble jeg født , hjemme i det her huset
Jeg hadde to eldre søstre , en som faktisk er blitt gla i meg og en som ikke lenger bryr seg
Livet mitt var fint til jeg begynte på skolen , i 7 år ble jeg mobba hver eneste dag , fikk noen venner som prøvde å støtte og hjelpe meg , som så at jeg satt alene i en krok å gråt .. de prøvde det de kunne for at jeg skulle ha det bra , de fikk meg med i leker , de fikk meg til å delta i timen , de var en gang lys punktet mitt ... så kom ungdomsskolen , ting ble bedre det første halv året , så ble det ille igjen ... folk mobba meg , men på en helt anna måte , det var ikke sånn synlig for alle og en hver , det var enkle kommentarer når jeg gikk forbi eller om jeg satte meg ved siden av dere når det var ting i gymsalen
Takk , tusen takk for at dere har vært med på å ødelegge min ungdomstid ...
i 8 klasse kommen tvilen om min legning ... jeg fikk følelser for jenter ... jeg nektet for det ... 3 år skulle det gå før jeg godtok det ... først sa jeg at jeg var bifil , ble sammen med en gutt ... men nei ... jeg er lesbisk , og jeg er stolt av den personen jeg er
slutten av tiende klasse begynte jeg å skulke , masse ... ikke bra , det vet jeg ... men var min eneste vei å slippe unna små kommentarer og andre små ting fra folk som ikke likte meg ...
videregående kom og jeg begynte på en skole uten noen fra den gamle , og det var litt godt ... en helt ny start ...
2 skoleuka måtte jeg på sykehuset , blindtarmsbetennelse ... når jeg kom tilbake var jeg mye hos legen . og dette er nå noe folk har i mot meg , jeg er så mye hos legen ... ikke kan jeg for at jeg har mangler i meg , unnskyld for at jeg eksisterer
etter jeg kom tilbake fra sykehuset så kom den første spiseforstyrrelsen , de første selvmordstankene og det aller første selvmordforsøket
siste halv året falt jeg tilbake til skulking ... og det henger fortsatt med meg nå ...
ikke bra , og jeg må forrandre meg .. det vet jeg .. og det skal jeg jeg gjøre å ...
Hele oppveksten min har mamma og pappa kranglet , det året jeg var 7 skilte døm seg , døm er gode venner ... det er greit nok men ja ... hallo ... jeg kan selv velge hvor jeg vil bo ... hvorfor nekter dere meg?
etter mamma flyttet ut har jeg sett pappa gråte mange ganger ... og nå merker jeg at jeg ikke bryr meg lenger ... hvorfor skal jeg bry meg om en person som trur jeg går på dop? som trur jeg har mentale sykdommer? som sier han er den eneste som vil meg noe godt her i livet , når jeg vet det ikke er sant
som har slått meg , som har tatt kveletak på meg , som ikke bryr seg om jeg ikke har det bra ... som ikke ser at jeg blir øderlagt fra innsiden å ut , som ikke ser at jeg ikke har det lett
Som heller ikke ser at jeg må klare meg selv , jeg er nok ikke så voksen som jeg burde , men jeg er mer voksen i huet mitt en han noengang kan forestille seg
du sier jeg aldri vil klare meg selv , det skal jeg vise deg at jeg kan ...
eneste lys punktet i dagen min er vennene mine , og kjæresten min<3
selv om vi ikke har vært sammen lenge , 12.11.08 <3, så betyr du ALT for meg Monica , vit det <3
Tonje , Tonje , Jeanette , Veronika og Monica , jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten dere ... dere kommer med så beroligende ord , det betyr masse for meg<3
Nå siden i går , pappa klippa sim kortet mitt i to pga fraværet mitt , så har jeg hatt selvmordstanker i huet mitt , ved siden av det som sier de må vekk , kjæresten min og mine venner ... i går .. for første gang på lenge gråt jeg meg selv i søvn .... mandag skal jeg og Tonje til barnevernet , igjen , og gjør ikke de noe er det krisesenteret i Drammen på meg
selv om det er 83 dager igjen kommer jeg ikke til å holde døm ut , det vet jeg

men ja ... orker ikke skrive mer her nå , skriver mer om jeg kommer på noe jeg
takk til dere som bryr dere , takk til dere som stiller opp , takk til dere som alltid er der for meg når jeg trenger dere , takk til dere som støtter meg , takk til dere som alltid gir meg en skulder å gråte på når jeg trenger dere , takk for alt dere gjør for meg
Det betyr masse for meg <3