mandag 8. juni 2009

Tanker, fremtid og drømmer

Tanker, hva er det?
Er det det som surrer rundt oppi hodet ditt hele dagen?
Er det det du vil med livet ditt?
Hva er det???
Kan noen forklare meg det?
Og når man snakker om tanker, hva er egentlig livet?
Det er jo et av de største spørsmålene man har her...
Hva er livet?
Hvorfor er jeg meg?
Hva har jeg gjort for å fortjene all motgangen som er i livet mitt?
Alle mennesker møter jo motgang, men hvorfor skjer det her med meg og ikke med h*n der borte?
Hvorfor eksisterer akurat jeg?
Hvorfor har jeg gjort de feilene jeg har gjort i livet mitt?
Hvorfor har ting som hendt meg, hendt meg?
Hva kommer til å skje i livet mitt?
Hva vil skje den dagen jeg blir gravid?
Vil det barnet jeg får, være det barnet som jeg egentlig skulle hatt nå?
Vil Anette bli en så god mor som jeg håper ho vil bli?
Kommer vi til å få en leilighet sammen snart?
Osv. osv...
Det er så mye jeg lurer på... men jeg vet jeg ikke vil få svar på det her og nå, eller i nærmeste fremtid

Fremtiden, hva vil skje da?
Jeg gruer meg til fremtiden, jeg blir skremt av den...
Det er det som skremmer meg mest her i verden, fremtiden...
Skjønner ikke helt hvorfor den er så skremmende for meg som den er, men trur det har med fortiden min å gjøre...
Fremtiden er ennå mer fylt med spørsmål enn nåtiden er, og det er ennå mer skremmende enn fremtiden i seg selv...
Jeg gleder meg virkelig til den dagen jeg får den lykkens beskjed om at jeg venter mitt første barn, en liten jente eller en liten gutt
Gleder meg til den dagen hvor jeg for aller første gang kan høre h*n si mamma til meg, dens første smil, først steg, første gang den sier en hel setning, først bursdag, første jul osv.
Det blir spennende :D
Men det blir nok litt merkelig også, kanskje mest rart for familien min i grunn
For de mener jeg ikke har rett til det barnet jeg vil ha
De mener at barn er en rettighet for de hetrofile, de som får døm på den naturlige måten, og jeg skal bære frem barnet selv så er det sagt
Har en god stund sagt at jeg vil ha en hjemme fødsel men noe sier meg at det vil nok aldri skje...

Drømmer
Det er rart og tenke på hvor mange drømmer man faktisk har i løpet av en natt, men hvor få man faktisk husker
Og de drømmene man faktisk husker gir egentlig ikke noen mening...
Så hvorfor husker man de drømmene da?
Det må jo være en grunn til at man husker akurat de drømmene man husker...
Men hvorfor... jaja det får jeg nok aldri vite

Hva mer er det å si enn at livet er fult av spørsmål
Nå skal jeg gi meg før huet mitt blir satt på spinn

Ingen kommentarer: