Tanker

De fyller mitt hode
Forvirrer meg en del
Virker som om alt er i en kode
Men alikevel føler jeg meg ikke hel

Tanker de surrer
Og tanker de snakker
Som når en hund knurrer
Eller når noen knakker

Jeg klarer ikke lenger tenke
Om jeg gjør det rette
Jeg vil la lyset senke
Og jeg vil la mitt valg lette

For jeg trenger svar
Og jeg trenger de nå
Jeg vil tilbake til sånn ting var
Til den jenta jeg en dag så

Jeg vet hva jeg vil
Og hva mine tanker vil si
Men alikevel er jeg i tvil
Og vil la mitt hjerte gå i hi

For jeg vil ikke bli såret
Jeg vil ei gråte mer
Et merke i min hud jeg har skåret
Men det er det ingen ser

Smiling

You make me smile
You make me laugh
Even if it's just for a while
You were once my better half

The days that we shared
And the memories we have made
You still show me that you cared
You were the one that I saved

I still keep you in my heart
And you have a place in my soul
That was just our start
Cause without you I'm not whole

Now you're nothing more
To me than a friend
And you've dug deep into my core
And I know this is not the end

Keep me in your soul
Show me that you care
You make my life whole
And I know you'll allways be here

I still love you
But not that way
I know you love me to
This is all I have to say

smerten....

jeg hadde glemt hvordan den var
den smerten
den var god
jeg kjente den igjen for litt siden
og jeg har savnet den
og det var godt
og føle den igjen
jeg følte meg ikke alene lengre...
smerten fullførte meg..
men alikevel
jeg er skuffet
ovenfor meg selv
overnfor de jeg er glad i deg
ovenfor de som bryr seg om meg
ovenfor de jeg elsker
ovenfor en spesiell..
hun vet selv hvem hun er
om hun tenker seg om litt...
men alikevel
jeg har savnet smerten
jeg vil ha den når jeg kan
og jeg vet jeg kan gi den til meg selv..

Hvor er alle svarene?

Jeg trenger svar,
Og jeg trenger de nå.
Jeg har alle spørsmålene,
Men hvor er det svar og få?

Tankene mine,
De surrer rundt omkring.
Men innerst inne,
Der vet jeg ingenting.

Jeg blir såret,
Gang og gang.
Kan du fortelle meg,
Hvorfor vil ingen jente ta min hand?

Jeg føler meg så ensom,
Som om ingen vil ha meg.
Men hvor er du?
Du som sier hei.

Dagene med smil,
Latter og glede.
De er langt borte,
Men ingen andre kan se det.

Alle mine tanker,
De krever mange svar.
Men hvor skal jeg lete,
Etter du som mitt hjerte har?

All min kjærlighet,
Jeg har så mye å gi.
Vær så snill kom hit,
Kom hit å gjør meg fri.

Jeg føler meg så innestengt,
Jeg føler meg så alene.
Jeg føler meg så ensom,
Vær så snill og se det.

Ensomheten

Den kom tilbake til henne.
Den følelsen hun fryktet mer enn noe annet.
Følelsen av og være alene.
Ensomheten.

Ute gikk det småbarn.
De var med sine venner.
Det gikk ungdommer.
De leide med kjærestens hender.

Det traff henne.
Hun var ulykkelig.
Hun var alene.
Ensom.

Hun savnet det å føle seg elsket.
Hun savnet noen som holdt rundt henne om natten.
Savnet noen som kysset hennes god morgen.
Hun savnet følelsen av og tilhøre.

6 lange måneder hadde det gått.
HUn var blitt forlatt.
Blitt alene igjen.
Ensom.

Vennene hennes hadde aldri tid lenger.
De lyttet ikke lenger.
De hørte aldri på henne.
De brydde seg ikke lenger, tenkte jenta.

Hun satt der alene på rommet sitt.
Så på gamle bilder av hun og bestevennen.
Hun hadde ikke snakket med henne på flere måneder.
Hun var bare ensom nå.

Ordene.
Tankene.
Minnene.
Alt var så fjernt.

Hvorfor var det ingen som brydde seg?
Hvorfor ringte aldri noen?
Hvorfor var det ingen som var glad i henne?
Ensomheten tok sakte overhånd.

Den falske gleden

Dagene gikk.
De bare forsvant følte jenta som satt alene på rommet sitt.
Det luktet innestengt og det var varmt der inne, men alikevel åpnet hun aldri vinduet.
Hun ville ikke risikere at noen skulle se det.

Den natten som gikk hadde hun følt den gleden igjen.
Den hun gir seg selv.
Flere hadde sendt brev, tatt kontakt på gaysir og mail.
De savnet henne, de lurte på hvor hun var.

Hun svarte de aldri.
Følte ikke at hun måtte.
Hun ville bli glemt.
Hun savnet ingen.

Hun savnet en ting.
Hun savnet å bli elsket.
Jenta hadde knust hjerte hennes i flere tusen biter.
Og ingen ville kunne lime det sammen igjen.

Gleden hennes lå ikke langt unna.
Hun gikk mot den.
Satt seg på sengen og tok opp gleden.
Hun studerte den.

Kniven hun nå holdt i sine hender,
Den var skarp og kald.
Hun l bladet mot underarmen sin,
Som hun gjorde hver gang før hun gav seg gleden.

Hun visste det var en falsk glede,
Men det var det som gledet henne.
Hun kuttet,
En gang, to ganger og tre ganger.

Hun la ned kniven,
Hentet håndkle hun alltid presset med etterpå.
Hun smilte,
Hun følte seg lykkelig.

Hennes glede,
Den fikk hun ved smerte.
Og den smerten,
Måtte hun gi seg selv.

Hun visste gleden var falsk.
Hun visste den var kortvarig.
Men for henne,
Var denne gleden alt.

Glede i grunn

Hellu ppl =)

Nå vet jeg plutselig ikke hva som skjer på denne tiden om 1 år, da bor jeg enten i Sandnes igjen eller så skal jeg finne meg en leilighet for meg selv inne i Oslo :)

Funderer frem og tebake om jeg ska på treffet i morn, jeg klarer liksom ikke helt bestemme meg.
Noe sier meg det blir for mye folk, no anna sier meg at jeg trenger det, en tredje del sier det blir for mye sosialisering på en gang og en fjerde del sier jeg trenger en kveld hjemme.
Men andre ord ser det ut te at jeg ikke blir å dra.

Dagene tusler og går
Jeg har det bedre enn jeg hadde forventet.
Jeg lever bare livet mitt og jeg merker det er godt.
Og jeg vet, jeg fortjener så sykt mye bedre enn folk som bare leker med følelsene mine og shit!

Fremover blir det mye selvskrevent på bloggen og jeg vil gjerne ha kommentarer på hva dere synes