fredag 12. mars 2010

Den falske gleden

Dagene gikk.
De bare forsvant følte jenta som satt alene på rommet sitt.
Det luktet innestengt og det var varmt der inne, men alikevel åpnet hun aldri vinduet.
Hun ville ikke risikere at noen skulle se det.

Den natten som gikk hadde hun følt den gleden igjen.
Den hun gir seg selv.
Flere hadde sendt brev, tatt kontakt på gaysir og mail.
De savnet henne, de lurte på hvor hun var.

Hun svarte de aldri.
Følte ikke at hun måtte.
Hun ville bli glemt.
Hun savnet ingen.

Hun savnet en ting.
Hun savnet å bli elsket.
Jenta hadde knust hjerte hennes i flere tusen biter.
Og ingen ville kunne lime det sammen igjen.

Gleden hennes lå ikke langt unna.
Hun gikk mot den.
Satt seg på sengen og tok opp gleden.
Hun studerte den.

Kniven hun nå holdt i sine hender,
Den var skarp og kald.
Hun l bladet mot underarmen sin,
Som hun gjorde hver gang før hun gav seg gleden.

Hun visste det var en falsk glede,
Men det var det som gledet henne.
Hun kuttet,
En gang, to ganger og tre ganger.

Hun la ned kniven,
Hentet håndkle hun alltid presset med etterpå.
Hun smilte,
Hun følte seg lykkelig.

Hennes glede,
Den fikk hun ved smerte.
Og den smerten,
Måtte hun gi seg selv.

Hun visste gleden var falsk.
Hun visste den var kortvarig.
Men for henne,
Var denne gleden alt.

Ingen kommentarer: