søndag 24. juli 2011

Tanker

Når du får følelsen over deg at dine ord er til hjelp, noen tar nytte av de, da føler du deg plutselig litt mer verdt. Eller, det er sånn jeg føler det.
Jeg roer ned pusepus, bare ved å være megselv, gi fra mine ord til henne og fortelle henne hvor mye ho betyr. Jeg trur egentlig ikke ho vet det selv, at ho betyr nesten alt for meg.
Pusepus har reddet meg flere ganger, men ho vet det ikke selv. Når ho sier hei så roer hele meg seg, eller, som regel sier ho ikke hei men jentami eler pus eller pusepus. Men når det er ho som snakker te meg så roer sjela mi seg, og det er det ikke mange som får te.
Det er rart å tenke på hva som skal skje det nærmeste året.
Ting vil bli så utrolig forrandret.
Men uansett så er jeg glad at pusepus vet jeg er her, at ho alltid kan snakke med meg, og at jeg vet at jeg kan roe ho ned.
For jeg elsker ho, over verdensrommet og under helvette, ho betyr alt, ho er den eneste, for nå og for alltid, og det har ho vært siden dag en, en oktobernatt i 2009 når jeg satt i den slitte røde 2-seteren i leiligheta te meg og... den... jeg var full og ensom og såra, og ho stilte opp, og lyttet og gav av segselv, ho kapret hjertet mitt der og da, som ingen andre har klart.. gud å jeg elsker pusepus, som bare er min pusepus, for nå og for alltid, i evigheten. <3

---*---

Jeg kjenner den kommer krypende
Den sorte dumme angsten
Den er her for at jeg ikke skal få hvile
Ikke skal få drømme fine drømmer
Om henne
Om oss
Om minnene
Om stemmen hennes
Om fremtiden vi skal få sammen
Om hvor bra ho er for meg
Angsten er sort
Den er sort og skummel
Og den kan ta overhånd
Om jeg lar den
Men ikke nå lenger
For jeg er sterk
Jeg skal vinne
For jeg er blitt voksen
Angsten er der ennå
Men den er mer en skygge nå
Den kryper vekk
Og jeg faller i søvn
Til fine drømmer om henne
Om oss
Om minnene
Om stemmen hennes
Om fremtiden vi skal få sammen
Om hvor bra ho er for meg

2 kommentarer: