Hellu ppl :)
Savn, det er en merkelig følelse det.
Man kan savne så mangt, et hus, en hytte, et dyr, en venn, en kjæreste, en by, et land, en ting, en sang, en bok, en serie, en lukt, en stemme osv osv
Men kan man savne noen man aldri har møtt?
I følge meg, ja man kan det. Komplisert er det nok men hodet mitt forteller meg at jeg savner folk jeg aldri har møtt, asso ikke bare en, men flere.
Men en av de, ho er mer spesiell på en måte, ikke slemt ment mot de andre, men de skjønner hva jeg mener.
Den jenta jeg føler jeg savner, men foreløpig ikke har møtt, ho er helt fantastis, har den vakreste stemmen noensinne og jeg føler meg så trygg på henne. Føler jeg kan fortelle henne alt.
Ho har vært ærlig med meg, mer enn det xen min var. Ho forteller meg ting jeg egentlig ikke trenger vite om henne, men alikevel sier ho det. Det betyr mye for meg.
Og ja, jeg mener at jeg savner henne. Og jeg ser frem til den dagen vi skal møtes for første gang, det gjør jeg virkelig. For da kan savnet mitt bli et sikkert og ekte savn når jeg reiser hjem fra henne.
Huffa, ho bor så evig langt borte, men ja, jeg bryr meg egentlig ikke. For ho er med meg i mine tanker og det er nok for meg ^^,
Hmm et litt merkelig innlegg ble det nå uansett :P
Q: Mener du man kan savne noen man aldri har møtt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar